søndag 15. november 2009

Skrukketroll

Skrukketroll
Første forsøk viste det at skrukketrollene liker seg best i skyggen, etterpå påviste vi at de likte seg best der det var fuktig. Resultatet varierte når vi kom til forholdet mellom varm og kaldt, etter 5 minutter var det to i varmen og to i kulden
Hypotese: Vi tror at skrukketrollene liker seg best i skyggen, der det er vått og kaldt.

Utstyr:
Isopor
Isbit
Vått filterpapir
Petriskåler
4 skrukketroll

Fremgangsmåte:
Først hentet vi 4 skrukketroll, og la dem i en petriskål, der halvparten var blendet slik at det skulle bli skygge. Vi tellte opp hvor mange som befant seg i de ulike feltene etter 1, 2 og 5 minutter.
Så la vi ett vått filterpapir i den ene petriskålen. Vi la skrukketrollene oppi petriskålen med filterpapiret og talte også her opp på 1, 2 og 5 minutter.
Så plasserte vi skålen med skrukketrollene oppå en isbit og en del med isopor, vi observerte hvor de var etter 1, 2 og 5 minutter.

Konklusjon: skrukketroll liker seg best der det er kaldt, vått og der det er skygge.

Teorispørsmål:
1. I en forssøksrapport skal det alltid være med et meldingshode ( til, fra, emne, )
2. 1. Naturvitenskap handler om både å stille spørsmål og å svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskaplige påstander skal være falsifiserbare, det vil si at det skal være mulig å motevise dem.
2.Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har kommet frem til. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.
3. En teori er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese f som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori. En teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i natturen. De aller sikreste teoriene kaller vi ofte naturlover. En sjeldengang må teorier forkastes.
4. Galileo Galilei så dagens lys i 1564 og blundet igjen forgodt i 1642. Galilei kalles eksperimentets far. Han prøvde ut det ingen andre hadde utført før han. På den tiden Galilei levde ( 1660- tallet) hevdet de som de kalte filosofer at en tung kule falt raskere mot bakken en lett kule. Dette hevdet de selv om ingen hadde fysisk prøvd dette ut, før Galilei. Han beviste at alt faller like fort, om vi ser bort i fra luftmotstanden.

Kilder: Naturfag 2

Skuksesjon med eksempler fra Djupadalen

Suksjessjon med eksempler fra Djupadalen
Hva er suksesjon?
En gradvis forandring av et økosystem over tid kalles suksesjon. Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.
Primærfasen:
Når nakent fjell og grus vokser til.

Konsolideringsfasen:

Er den påfølgende fasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.



Klimaksfasen:

Er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre biotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktighet. I Norge er klimaksstadiet preget av økosystemer med barskog. Disse økosystemene er samlet under betegnelsen taiga. Gammel granskog er et klimakssamfunn.




Elgen trivs best i primærfasen når den skal spise og finne seg mat,

mens når den skal sove så trives den best i granskogen.

Undersøkelse Ginavannet

Undersøkelse Ginavannet

Hensikt: Undersøke de abiotiske og biotiske faktorene i et økosystem.

Utstyr: Håver, plastbakker, temperaturmåler, ph papir

Fremgangsmåte: Vi går til Ginavatne og undersøker de abiotiske og biotiske faktorene der.




Dyr: Vannløper, Ryggsvømmer, Vårfluelarve, Vannkalv, buksvømmer,stokkand og skjære.


Planter: iris, myrhatt, bukkeblad, rogn, bjørk og blåknapp.




pH: 6


Temp i vann: 12


Temp i jord: 12


Vind: vindstille


Lysforhold: sol


Farge på vannet:brunt





Teori Spørsmål:

1. A) Et økosystem kan feks være et vann.

B) Vann, skog, myr.

2. De abiotiske faktorene er det som ikke lever, mens de biotiske faktorene er alt som er levende.

3. En produsent er grønne planter. I fotosyntesen lager de det organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

4. En forbruker er dyr som spiser levende planter og dyr.

5. Næringskjede for Ginavatne: planter- vannlopper- ender.

6. Skog- rådyr- kanin- rev- fugler-

7. En nedbryter lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.