Hvilken "kopp" holder best på varmen?

Hensikt: Finne ut hvilken kopp som holder best på temperaturen.

Hypotese: Jeg tror at koppen med lokk vil holde bedre på varmen enn koppen uten lokk.

Utstyr: Pappkopper, vann, lokk, temperaturmåler/termometer, stoppklokke.

Fremgangsmåte: Vi fylte koppene med vann for å så lage til et lokk til den ene koppen. Vi leste deretter av temperaturen for hvert minutt sammenhengende i 10 minutter.

Konklusjon: Jeg tror at vannet i koppene var for kaldt til at vi kunne se en merkbar utvikling. Vannet i koppen kunne ikke gi fra seg mer varme enn det var i rommet. Jeg tror at om vi hadde bruk vann som i utgangspunktet var 90^oC tror jeg vi hadde kunne sett en betydelig nedgang i temperaturen. Da kunne vi sett hvilken av koppene som holder best på varmen.

Hvor trives gjeren best

Hensikt: Finn ut hvilke forhold gjæren trives best

Hypotese: Jeg tror at ved kroppstemperatur (37 - 37,5^oC) vil gjøren utvikle CO2 som gjør at ballongen vokser.

I det kall vannet tror jeg ikke at gjøren kommer produsere CO2 på grunn av den lave temperaturen.

Utstyr: Gjær, 0,5l mineralvannsflaske, sukker, lunket og kaldt vann, ballong.

Fremgangsmåte: Vi blandet vann, sukker og gjær etter oppgaveteksten. Vi ventet for å se om det ble utviklet CO2 som ville føre til at ballongen blåste seg opp.

Konklusjon: Her var det tydelig at noe sviktet da det ikke var noen produksjon av CO2. Jeg tror at vannet i flaskene var for kaldt til at gjærsoppen kunne leve. Ingen ting skjedde.

Skrukketroll

Skrukketroll

Av: Victoria Riise

Første forsøk viste det at skrukketrollene liker seg best i skyggen, etterpå påviste vi at de likte seg best der det var fuktig. Resultatet varierte når vi kom til forholdet mellom varm og kaldt, etter 5 minutter var det to i varmen og to i kulden
Hypotese: Vi tror at skrukketrollene liker seg best i skyggen, der det er vått og kaldt.

Utstyr:
Isopor
Isbit
Vått filterpapir
Petriskåler
4 skrukketroll

Fremgangsmåte:
Først hentet vi 4 skrukketroll, og la dem i en petriskål, der halvparten var blendet slik at det skulle bli skygge. Vi tellte opp hvor mange som befant seg i de ulike feltene etter 1, 2 og 5 minutter.
Så la vi ett vått filterpapir i den ene petriskålen. Vi la skrukketrollene oppi petriskålen med filterpapiret og talte også her opp på 1, 2 og 5 minutter.
Så plasserte vi skålen med skrukketrollene oppå en isbit og en del med isopor, vi observerte hvor de var etter 1, 2 og 5 minutter.

Konklusjon: skrukketroll liker seg best der det er kaldt, vått og der det er skygge.

Teorispørsmål:
1. I en forssøksrapport skal det alltid være med et meldingshode ( til, fra, emne, )
2. 1. Naturvitenskap handler om både å stille spørsmål og å svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskaplige påstander skal være falsifiserbare, det vil si at det skal være mulig å motevise dem.
2.Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har kommet frem til. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.
3. En teori er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese f som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori. En teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i natturen. De aller sikreste teoriene kaller vi ofte naturlover. En sjeldengang må teorier forkastes.
4. Galileo Galilei så dagens lys i 1564 og blundet igjen forgodt i 1642. Galilei kalles eksperimentets far. Han prøvde ut det ingen andre hadde utført før han. På den tiden Galilei levde ( 1660- tallet) hevdet de som de kalte filosofer at en tung kule falt raskere mot bakken en lett kule. Dette hevdet de selv om ingen hadde fysisk prøvd dette ut, før Galilei. Han beviste at alt faller like fort, om vi ser bort i fra luftmotstanden.

Kilder: Naturfag 2

Skuksesjon med eksempler fra Djupadalen

Suksjessjon med eksempler fra Djupadalen

av: Lars Peter Lura

Hva er suksesjon?

En gradvis forandring av et økosystem over tid kalles suksesjon. Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.

Primærfasen:
Når nakent fjell og grus vokser til.

Konsolideringsfasen:

Er den påfølgende fasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

Klimaksfasen:

Er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre biotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktighet. I Norge er klimaksstadiet preget av økosystemer med barskog. Disse økosystemene er samlet under betegnelsen taiga. Gammel granskog er et klimakssamfunn.

Elgen trivs best i primærfasen når den skal spise og finne seg mat,

mens når den skal sove så trives den best i granskogen.

Undersøkelse Ginavannet

Undersøkelse Ginavannet

av: Lars Peter Lura

Hensikt: Undersøke de abiotiske og biotiske faktorene i et økosystem.

Utstyr: Håver, plastbakker, temperaturmåler, ph papir

Fremgangsmåte: Vi går til Ginavatne og undersøker de abiotiske og biotiske faktorene der.

Dyr: Vannløper, Ryggsvømmer, Vårfluelarve, Vannkalv, buksvømmer,stokkand og skjære.

Planter: iris, myrhatt, bukkeblad, rogn, bjørk og blåknapp.

pH: 6

Temp i vann: 12

Temp i jord: 12

Vind: vindstille

Lysforhold: sol

Farge på vannet:brunt

Teori Spørsmål:

1. A) Et økosystem kan feks være et vann.

B) Vann, skog, myr.

2. De abiotiske faktorene er det som ikke lever, mens de biotiske faktorene er alt som er levende.

3. En produsent er grønne planter. I fotosyntesen lager de det organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

4. En forbruker er dyr som spiser levende planter og dyr.

5. Næringskjede for Ginavatne: planter- vannlopper- ender.

6. Skog- rådyr- kanin- rev- fugler-

7. En nedbryter lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.

Jorda har feber - artikkel om drivhuseffekten

Drivhusgassene vokser i takt med utslippene på jorden. Ettersom drivhusgassene øker vil refleksjonen av varmen fra solen bare øke - dette vil til slutt gi jorda ferber og oppheting. Det er regnet med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med 2-4 grader celcius. Dette vil gjøre det ulevelig flere steder i veden. En annen fare ved at jorden blir varmere er at isbreene smelter, dette vi føre til at flere land og byer på sikt vil ligge under vann.

Det er flere grunner til at utslippene av de skadelige gassene som CO2 øker.

Uansett hva vi gjør vil det alltid være et vist utslipp av for eksempel CO2 - men vi kan og må gjøre vårt beste for å hindre det menneskapte utslippene.

De naturlige utslippene er for eksempel trer og planter som råttner, men om vi ser på trer kan vi faktisk gjøre noe for å forhindre utslippene; Om vi hogger ned trer og bruker dem til husbygging eller lignende vil treet bli bevart helt til huset selv blir brutt ned (brann e.l).

De menneskesskapet utslippene kommer hovedsaklig og mest av alt fra bruk av fossil brennsel. Fossil brennsel er rester av døde dyr og planter som har vert oppbevart under bakken i flere tusen år.

Om vi sammnligner mengdene utslipp fra de naturskapte og de menneseskapte utslippene er det uten tvil de naturskapte utslippene som er størst, og det er også de som er vansligest å fu bukt med.

Naturen har en stor mengde med utslipp men det har til nå kunnet reparer seg selv ved hjelp av opptak og rensing av CO2. Havet og trær opptar hele tiden mengder med CO2. Så - naturen har sitt eget kretsløp; Den slipper ut (ved nedbrytning) og den tar opp det som blir sluppe ut (hav, trær osv.). Problemet med CO2 utslippene er de menneskeskapte som forstyrrer krettsløpet til naturen.

Havet har begrenset plass til avfallsstoffene, det samme gjelder med trærne, dette resulterer i at vi får overflødige mengder med CO2 gasser, og det er de som er farlige for miljøet.

De overflødige mengdene med CO2 legger seg som et isolerende lag over jorden, den reflekterer solstålene ned-igjen og varmer jorden opp.

Det er ikke enkelt å få reddusert utslippene av CO2, men om alle gjør sitt vil det på sikt vise en forbedring.

For å få bukt med CO2 utslipp må vi kutte bruken av fossilt brennsel, men slik teknologien er i dag er dette på mange områder vanskelig. Men det er fremgang i teknologien som vil styrke mulighetene for å spare miljøet på best mulig måte.

Alt det vi kann :) Oppsumering!

Her er en enkel oversikt over suksessjoner og om samspillet i naturen:

Laget av Lars Peter og André !

Tøffeldyr - en nedbryter

Tøffeldyr (paramecium)

(Les mer om tøffeldyr på her eller på denne adressen som er et likt elevforsøk som det vi gjorde)

Hennsikt med forsøket:

• Lære å bruke et mikroskop best mulig.
• Bli kjent med nedbryteren Tøffeldyret.

Utstyr under forsøket:

• Mirkoskop
• Vannprøve fra Ganavannet
• Dråpeteller
• Objektsglass med dekkglass

Fremmgangsmåte:

• Vi startet med å ta en prøvet av vannet som var sammlet inn i fra Ginavannet. Dråpen plasserte på vi et objektglass. For at vi skulle kunne se dyrene måtte vi legge et objektglass forsiktig over.
• Så undersøkte vi vannprøven under mikroskopet.
• Vi observerte tøffeldyrene i vannprøven.

Resultat:

Den første vannprøven vi tok innholdt ikke noen tøffeldyr, så vi måtte finne en ny - denne gangen med hjelp.

Etter vi hadde fått en ny vannprøve (denne gangen med tøffeldyr oppi) kunne vi starte å observere dyrene. Vi fikk ikke se at de delte seg, og det virket som om at de døde etterhvert.

Tøffeldyrene svømte rundt i vannet. Vi så ca 8 tøffeldyr i vannet. Tøffeldyrene hadde en utforming som en føffel.

Konklusjon:

Vi lærte hvordan vi brute og stilte inn et mikroskop. Vi lærte hvor et tøffeldyrt levde, hva det spiste og hvordan det så ut. På forelesningen lærte vi at tøffeldyret er en nedbryter (en som spiser døde organismer). Vi lærte om hvordan en næringskjede er bygd opp, og hvordan den fugerer i praksis.

Teori:

I en næringskjede finner du alltid en produsent, en forbruker og en nedbryter.

En næringskjede er er en kjede som forklarer hvem som spiser hver. Den forklarer at det hele starter med at et lite dyr blir spist av et større, så bli det dyret spist av et enda større og slik fortsetter det helt til vi som mennesker spiser det største dyret.

Et næringsnett er en visuell fremstilling som forteller om hvem som spiser hvem, og at om en av trinnene faller bort blir det hele rot.

En produsent er for eksempel en blomst - noe som lager liv. Blomsten blir spist av en forbruker, for eksempel en sau. Når sauen dør råtner den og denne prosessen er drevet av nedbrytere.

Oppgaven til disse (Produsent, forbruker og nedbryter) er å sørge for at naturen går i en evig rundgang eller de holder naturen i sirkulasjon - skaper evig liv.

Her er det en video om tøffeldyret ( paramecium )