Skrukketroll
Av: Victoria Riise
Første forsøk viste det at skrukketrollene liker seg best i skyggen, etterpå påviste vi at de likte seg best der det var fuktig. Resultatet varierte når vi kom til forholdet mellom varm og kaldt, etter 5 minutter var det to i varmen og to i kulden
Hypotese: Vi tror at skrukketrollene liker seg best i skyggen, der det er vått og kaldt.
Utstyr:
Isopor
Isbit
Vått filterpapir
Petriskåler
4 skrukketroll
Fremgangsmåte:
Først hentet vi 4 skrukketroll, og la dem i en petriskål, der halvparten var blendet slik at det skulle bli skygge. Vi tellte opp hvor mange som befant seg i de ulike feltene etter 1, 2 og 5 minutter.
Så la vi ett vått filterpapir i den ene petriskålen. Vi la skrukketrollene oppi petriskålen med filterpapiret og talte også her opp på 1, 2 og 5 minutter.
Så plasserte vi skålen med skrukketrollene oppå en isbit og en del med isopor, vi observerte hvor de var etter 1, 2 og 5 minutter.
Konklusjon: skrukketroll liker seg best der det er kaldt, vått og der det er skygge.
Teorispørsmål:
1. I en forssøksrapport skal det alltid være med et meldingshode ( til, fra, emne, )
2. 1. Naturvitenskap handler om både å stille spørsmål og å svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskaplige påstander skal være falsifiserbare, det vil si at det skal være mulig å motevise dem.
2.Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har kommet frem til. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.
3. En teori er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese f som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori. En teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i natturen. De aller sikreste teoriene kaller vi ofte naturlover. En sjeldengang må teorier forkastes.
4. Galileo Galilei så dagens lys i 1564 og blundet igjen forgodt i 1642. Galilei kalles eksperimentets far. Han prøvde ut det ingen andre hadde utført før han. På den tiden Galilei levde ( 1660- tallet) hevdet de som de kalte filosofer at en tung kule falt raskere mot bakken en lett kule. Dette hevdet de selv om ingen hadde fysisk prøvd dette ut, før Galilei. Han beviste at alt faller like fort, om vi ser bort i fra luftmotstanden.
Kilder: Naturfag 2
Hypotese: Vi tror at skrukketrollene liker seg best i skyggen, der det er vått og kaldt.
Utstyr:
Isopor
Isbit
Vått filterpapir
Petriskåler
4 skrukketroll
Fremgangsmåte:
Først hentet vi 4 skrukketroll, og la dem i en petriskål, der halvparten var blendet slik at det skulle bli skygge. Vi tellte opp hvor mange som befant seg i de ulike feltene etter 1, 2 og 5 minutter.
Så la vi ett vått filterpapir i den ene petriskålen. Vi la skrukketrollene oppi petriskålen med filterpapiret og talte også her opp på 1, 2 og 5 minutter.
Så plasserte vi skålen med skrukketrollene oppå en isbit og en del med isopor, vi observerte hvor de var etter 1, 2 og 5 minutter.
Konklusjon: skrukketroll liker seg best der det er kaldt, vått og der det er skygge.
Teorispørsmål:
1. I en forssøksrapport skal det alltid være med et meldingshode ( til, fra, emne, )
2. 1. Naturvitenskap handler om både å stille spørsmål og å svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskaplige påstander skal være falsifiserbare, det vil si at det skal være mulig å motevise dem.
2.Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har kommet frem til. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.
3. En teori er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese f som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori. En teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i natturen. De aller sikreste teoriene kaller vi ofte naturlover. En sjeldengang må teorier forkastes.
4. Galileo Galilei så dagens lys i 1564 og blundet igjen forgodt i 1642. Galilei kalles eksperimentets far. Han prøvde ut det ingen andre hadde utført før han. På den tiden Galilei levde ( 1660- tallet) hevdet de som de kalte filosofer at en tung kule falt raskere mot bakken en lett kule. Dette hevdet de selv om ingen hadde fysisk prøvd dette ut, før Galilei. Han beviste at alt faller like fort, om vi ser bort i fra luftmotstanden.
Kilder: Naturfag 2
