SUPER SIZE MEE!

"Super Size Mee" tar for seg det faktum at stadig flere av verdens befolkning heller velger å spise det de kaller for "fast food", enn en næringsrik middag.

Flere og flere velger denne usunne vanen, og dette viser igjen i statistikken over dødsfall. Overvekt og fedme er i dag betegnet som en epidemi, og er i USA regnet til å være den 2. største grunnen til dødsfall (røyk er nr. 1).

I er Morgan Spurlock forsøk sperson og regissør i et forsøk på å spise mat fra McDonald's i 30 dager.

under perioden forsøket varte ble Spurlock kontinurelig følgt opp av leger, indremedisinere, ernærings fysiologer etc.

Forsøket viste raskt sjokkerende resultater. Kolesterolet, fettinnholdet i blodet etc., raste oppover i en enorm fart. Spurlock følte også på å våkne med arterieflimmer og pustevansker.

Ved gjentatte større inntak av matvareprodukter med høyt fettinnhold kan det skapes en risiko for hjerte- og karsykdommer. Detter er hovedsaklig forursaket grunnet høyt kolesterol som kan resultere i blodpropp.

Under forsøket kjente også Spurlock på følelsen av akutte depresjoner og nedtrykkthet.

Sinnsstemningen steg betydelig når han igjen spiste den fettrike maten. Dette hevdet legen var et resultat av avhengighet. Smakene og innholdene i maten gjør en avhengig etter en lengre periode uten variert kosthold mente en lege som ble intervjuet under forsøket.

Spurlock viste til hvor tidlig et barn skaffer seg kjennskap til hurtigmat kjeder, og hvor enkelt hurtigmat er å få tak i. McDonalds feks. bruker årlig over 1,2 milliarder dollar på markedsføring av deres produkt. Om vi samenligner dette med profilering av frukt og grønt som på vedensbasis bare blir profilert for den nette sum av 2 millioner dollar, kan vi umiddelbart se en sammenheng over inntaket og kjennskapen av hurtigmat.

Flere og flere dropper variert og næringsrik kost fremfor fettrik og usunn mat. Dette vil i fremtiden resultere i at verdens befolkning vil lide av kraftig overvekt og fedme.

Dette kan selvsagt motvirkes ved at vi får bedre kjennskap til farene ved inntak av slik mat, mer trening og mer profilering av frukt og grønt.

Oppsumering - Naturfag & Blogg :)

Når vi startet i år, ble vi bedt om å opprette en blogg. Dette var selvsagt nytt for noen, spesielt i skolesammenheng.

Blogging har de siste årene blitt populært bland unge og unge-voksne. Blogging er en enkel måte å formidle informasjon, og skaper samtidig en god kilde for innformasjon.

Ved oppstart ble vi som sagt bedt om å opprette en blogg som vi skulle publisere oppgver, forsøk og alt det

andre vi har jobbet med i timene.

Etter dette har vi kontinuerlig skrevet raporter, oppgaver etc. som vi ar publisert på bloggen.

Bruken av blogg i undervisningsammengheng synest jeg har vert grei, selv om det til tider har vert stressende. Om noe skal trekkes frem som negativt må dette være det faktum at vi har for liten tid til å skrive blogginleggende.

TAKK FOR ET KJEKT ÅR!!

Svidd Peanøtt :D

Hensikt:

Det er svært energirik i peanøtter. Hensikten er å kunne se hvor stor del av energien vi klarer å overføre til åpen flamme.

Utstyr:

• Stativ med klype
• Begerglass
• Fyrstikker
• Gassbrenner
• Digeltang
• Peanøtt
• Vekt
• Termometer

Fremgangsmåte:

1.Ta 25ml vann i en kolbe.

Mål temperaturen på vannet før oppvarming

2.Vei en peanøtt

Noter vekten.

3. Varm opp vannet med den brennende peanøtten.

4. Noter temperaturen på vannet etter oppvarming.

Resultat:

Temperaturen på vannet før oppvarming: 23*C

Vekten på peanøtten: 1,09

Temperatur etter oppvarming: 86*C

E=4,2x25,0x(Tstart - Tslutt) = J.

4,2x25,0x(86-23) = 6615 J.

6615/1000 = 6,615kj

6,615Kj/1,09g = 6,068807339449kJ

Vår peanøtt inneholdt 6,07kJ.

Konklusjon:

På pakken står det at det er 257kJ/g, dette er et stort avvik fra det vi fikk. Dette sydes feilkilder. Ettersom vi svir peanøtten vil de ligge mer energi inne i peanøtten som ikke blir brent av under forsøket.

Vi påviser karbondioksid

Vi startet med å helle Kalkvann i et reagensrør. Deretter blåste Birgitte til det ble en kjemisk reaksjon.

Reaksjonen viste seg å gjøre vannet hvitt.

Den kjemiske reaksjonen oppstod p.g.a karbondioksidet i pusten blander seg med kalkvannet.

FORDØYELSEN STARTER I MUNNEN

Forsøk:

Førsøyelsen starter i munnen:

Dato:

24. mars 2010

Hensikt:

Finne ut spyttets egenskaper.

Utstyr: Rosiner/Nøtter, Filterpapir, Petriskål, Stivelsesløsning, Jodløsning, klype, Q-tips og spytt.

Fremgangsmåte:

1. Vi satte spyttproduksjonen i gang ved å spise nøtter eller rosiner.
2. Etter at vi hadde satt produksjonen i gang tok vi en Q-tips i munnen.
3. Vi dyppet filterpapiret i stivelsesløsningen.
4. Når vi hadde hatt Q-tipsen i munnen en stund skrev vi på det bløte filterpapiret med Q-tipsen.
5. Etter at den kjemiske reaksjonen hadde fått virket i ca. 2 minutter, sprutet vi på jodløsningen for å påvise polysakaridene. Der vi hadde skreve med Q-tipsen med spyttet ble det ingen farge.

Resultat:

Vi så at der vi påførte spyttet ble det ikke noen kjemisk reaksjon. Dette er fordi at spyttet løser opp stivelsen/polysakaridene.

Konklusjon:

Jeg lærte at spyttet kan virke som et løsemiddel.

Fordøyelsen - Veien gjennom kroppen.

Fordøyelsen
Oppgaver s 79.

1. Hva er fordøyelse? - Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring.
2. Hva skjer med maten i munnen? - Maten blir klippet og knust av fortennene og jekslene slik at maten blir til mindre biter. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Tungen elter maten og setter i gang svelging ved å presse maten opp mot ganen forfra og bakover.
3. Hva brytes karbohydrat, protein og fett ned til i fordøyelsen? - Karbohydrat brytes ned til monosakkarider, Protein brytes ned til Aminosyrer og Fett til fettsyrer og glyserol.
4. Hvor blir de ulike næringsstoffene tatt opp? - Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned blir de tatt opp i tarmcellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene går over i lymfeårene.
5. Hva gjør leveren? - Leveren produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett i tarmen, den bruker også næringsstoffene til å lage mange av de stoffene kroppen trenger. Den kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Leveren bryter også ned giftstoffer .

Vitaminer og mineraler - kroppens tilskudd

1. Lag en oversikt over de vitaminene du trenger, i hvilke matvarer de finnes.

- Vi tenger vitamin B og C jevnlig. Det er også en fordel med vitamin K ettersom den hjelper blodet å koagulere.

2. Lag en oversikt over væskebalansen i kroppen, husk bilde, og kilder.

Kroppen inneholder nesten konstante mengder vann. Under spessielle omstendigheter kan dette variere, dette kan for eksempel være under trening - uten at personen får i seg nok væske til å kompansere for det som han/hun svetter ut.

I gjennomsnitt skiller vi ut 2,6 liter vann hvert døgn, og det er derfor viktig å få i seg tilsvarende mengde væske for å opprettholde væskebalansen. Om en har for lite vann, vil dette bland annet g

å ut over kroppens evne til å transportere livsviktigestoffer som oksygen rundt i kroppen.

Vannet er også viktig for regulering av kroppstemperaturen. Når vannet i svette fordamper fra huden, blir du avkjølt.

Fordeler ved å drikke vann

Proteiner - kroppens byggesteiner

1. I hvilke matvarer finner vi proteiner Sett inn bilder?
Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskost er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter.
2. Hvilken oppgaver har proteinene i kroppen?

Proteinene har som oppgave å bygge opp kroppen. De skal bygge opp skjelett, muskler, hår, negler og sener etc.
3, Hvilke grunnstoffer finner vi i proteinene?

Karbon, hydrogen og oksygen.
4. Hvordan er proteinene bygd opp?

Proteinene er bygd opp ved at det henger flere aminosyrer i en eller flere "rekker".
5. Hva er essensielle aminosyrer?

Vi deler aminosyrene inn i to grupper; essensielle og ikke-essensielle amiosyrer. De essensielle aminosyrene er de som vi får ved å spise mat. De ikke-essensielle aminosyrene er de som kroppen lager selv.
6. Hvorfor spiser kroppsbyggere proteintilskudd?

Kroppsbyggere spiser proteintilskudd for å lettere bygge opp kroppen (da spessielt øke muskelmassen), tilskuddet gir ekstra proteiner i tillegg til de proteinene vi får vía mat eller de som kroppen lager selv.

Denne presantasjonen viser hvordan proteiner er bygd opp.

Og denne måtte vi legge ut sammen med denne og denne.

(Skulle legge ut bilder men det virket ikke)

FETT - en del av kroppens drivstoff

1) Forklar hvordan fett er bygd opp:

Fettet er bygd opp av en rekke karbonatomer

med hydrogenbindinger. På enden av karbonrekken er det en syregruppe. Syregruppens oppbygging bestemmer hvilken type fett det er.

2)Forklar forskjellen på metta og umetta fett:

Metta fett er det som kan kalles det

"usunne" fettet. Metta fett består bare a

v en dobbeltbinding.

Umetta

er det som kalles det sunne fettet, selv om vi også må passe på å ikke spise for mye av denne typen heller. Umetta fett inneholder to eller flere dobbeltbindinger.

3) I hvilke matvarer finner vi de ulike typene fett?

Mettet fett finner vi som ofte i kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter.

Umettet fett finner en som regel i fisk og planter.

4) Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?

Om vi spiser for mye fett kan vi risikere å pådra oss hjerte- og karsykdommer. Dette kan føre til avleiring på innsidene av arteriene som kan føre til at et det dannes en propp. Når proppen løsner kan dette i hverste fall føre til hjertestans og død.

5) Bilde av de ulike typene fett.

(f.v smør, olje)

6) Hva skjer om du blander fett og vann?

Når en blander olje og vann vil oljen legge seg på toppen, og vil ikke være vannløslig.

7) Bygg et fettmolekyl med molekylmodell.

(Stearinsyre)